«En dvergspett veier mindre enn et brev. På en natt med minus tolv bruker den opp nesten alt den spiste dagen før.» – Derfor gir en 72 år gammel linjemontør fra Gol bort de siste spettematerne sine til en spesialpris før de kaldeste månedene kommer.
Minus fjorten ved daggry. En liten fugl. Og femten timer med mørke bak seg.
Klokken 06.40 en januarmorgen viste termometeret på verandaen til Håkon Strand i Gol minus fjorten grader. En dvergspett satt allerede i bjørka ved kjøkkenvinduet. Det hadde vært mørkt i femten timer.
«Den vesle karen veier omtrent som et brev,» sier Håkon. «På en natt som den brenner han opp det meste av fettet han la på seg dagen før. Om morgenen går han på tomgang. Han må ha mat, og han må ha den med én gang.»
Håkon sto ved vinduet med kaffekoppen og så på fuglen i førti minutter. Han rørte seg ikke før den var ferdig.
Fuglene som blir igjen når alle andre flyr sørover
Trostene og svalene drar om høsten. Spettene gjør ikke det. De blir gjennom hver eneste kuldeperiode, i den samme lille skogteigen, hele vinteren.
De lever av insekter som gjemmer seg i treverk: biller og larver under barken på gamle og døde trær. Om vinteren er disse innestengt i frossent trevirke. Og de gamle trærne forsvinner. Folk feller dem fordi de ser rotete ut eller kan falle ned på huset.
Håkon vet alt dette av egen erfaring. Han så det fra tolv meters høyde.
Han reparerte hundrevis av stolper spettene hadde hakket hull i. Han ga aldri fuglene skylden.
Fra 1973 til 2009 var Håkon linjemontør i Hallingdal. Det betydde trettiseks år med klatring i trestolper, med stålbrodder på støvlene og et tykt lærbelte rundt livet.
Mange av stolpene var fulle av hull. Svartspettene, de store med rød isse, hadde hakket i dem på jakt etter mat og ly. Håkon byttet ut mer enn to hundre av dem.
«Folk kalte dem skadedyr. Det gjorde ikke jeg. De gikk løs på stolpene mine fordi noen hadde felt trærne deres. En stolpe var det nærmeste de kom et dødt tre.»– Håkon Strand
Mens han jobbet, så han på dem. Og han la merke til noe nesten alle matere i butikken gjør feil.
En spett spiser ikke først og fremst med nebbet. Den spiser med halen.
En spett sitter aldri som en spurv. Den griper tak i veden med tærne og læner seg bakover mot de stive halefjærene. Halen holder den på plass, slik at kroppen kan svinge fram og hakke.
«Den halen er sikkerhetsbeltet hans,» sier Håkon. «Han læner seg bakover på den, på samme måte som jeg lente meg på mitt. Tar du den bort, kan han ikke jobbe.»
På en vanlig talgholder av ståltråd er det ingenting under fuglen. Halen henger i løse luften. Den må holde seg fast med tærne alene, og det koster energi den ikke har å miste. Ofte gir den opp etter noen få napp.
Så Håkon bygde en mater med noe å støtte seg mot
Da Håkon gikk av med pensjon i 2009, begynte han å bygge talgmatere i garasjen. Under hver talgholder la han et trebrett, omtrent like langt som halen til en spett, med spor skåret på tvers som bark.
Den første hang han opp i sin egen bjørk den desember. To dager senere landet en stor flaggspett, støttet halen mot brettet og spiste i ti minutter.
«Ti minutter,» sier Håkon. «På den gamle trådmateren min tok han to napp og dro.»
På seksten år har Håkon bygd rundt 1 400 av dem, til naboer, til menigheten og til lørdagsmarkedet i Gol.
Derfor blir spettene i minutter i stedet for sekunder
Det gamle beltet som fortsatt henger ved arbeidsbenken
Garasjen til Håkon lukter beis og talg. En vedovn tikker i hjørnet. Og på en spiker ved arbeidsbenken henger det gamle linjemontørbeltet hans. Skinnet på baksiden er slitt glatt etter trettiseks år med å lene seg mot stolper.
Håkon plasserte sporene på hvert halebrett slik at de passer til hakkene på det beltet.
«Det beltet holdt meg oppe på stolpen i trettiseks år. Brettet gjør den samme jobben for ham. Jeg har bare laget det av tre.»– Håkon Strand
«Jeg holdt meg fast i stolper hele livet. Nå klarer jeg ikke holde en overfres i ro.»
I seksten vintre så morgenene til Håkon like ut. Kaffe ved vinduet. Telle spettene. Så ut i garasjen, med radioen på og ovnen i gang. Det er det han kommer til å savne mest.
Men trettiseks år med klatring og fasttak har tatt igjen ham. Han har leddgikt i begge tomlene og har vært operert to ganger i høyre skulder. Å kutte treverket går fortsatt. Å skjære sporene gjør det ikke. Overfresen må holdes helt stille, og hendene hans klarer det ikke lenger.
«Jeg holdt meg fast i stolper hele livet,» sier han. «Nå klarer jeg ikke holde en overfres i ro i ti sekunder.»
matere er igjen i Håkons garasje. Når de er borte, blir det ingen flere.
«Spettene kan ikke betale. Så jeg skal ikke be om mye.»
På markedet i Gol ble materne til Håkon solgt for kr 750. Det kunne han tatt igjen. Det vil han ikke.
«Jeg vil ikke at de skal bli stående i en kasse i garasjen,» sier han. «Jeg vil at hver eneste en skal henge i et tre denne vinteren, med en spett som læner seg på den. Det er alt jeg ber om.»
Så han satte en lav avskjedspris. Den som tar en av de siste materne hans, holder en spett mett gjennom de kalde månedene, slik Håkon gjorde i seksten vintre.
Håkon eier ikke datamaskin. I sommer tok datteren hans, Lise, som er sykepleier i Drammen, bilder av de siste materne og fant en liten nettbutikk, Cedar & Tin, som kunne sende dem. «Lise tar seg av dataene,» sier Håkon. «Jeg tar meg av teipen og eskene.»
Hva fuglevenner sier om Håkons mater
- ★★★★★
«Den gamle trådmateren min fikk bare stær og en spett som aldri ble sittende. På Håkons mater har det vært en stor flaggspett hver morgen siden første uke. Han bare læner seg tilbake og spiser.»
– Geir P., Lillehammer - ★★★★★
«Det er så enkelt å fylle på. Løft lokket, legg i kaken, ferdig. Jeg gjør det i tøflene i januar.»
– Anne-Lise T., Hamar - ★★★★★
«Jeg kjøpte en til faren min etter hofteoperasjonen. Han ser den fra stolen sin. Nå ringer han meg hver dag med spettrapport.»
– Kristin D., Fredrikstad
Spørsmål om Håkons mater
Hvor kan jeg kjøpe Håkons mater?
Bare på denne siden, gjennom Cedar & Tin. Håkons matere selges ikke på Amazon eller i noen butikk.
Hvor lenge er de tilgjengelige?
Bare så lenge siste parti varer. Akkurat nå er det 61 matere igjen. Når de er borte, lager ikke Håkon flere.
Hva om spettene ikke kommer?
Du har 30 dager på å prøve den. Er du ikke fornøyd, sender du en kort e-post og får pengene tilbake. Ingen risiko, ingen bry.
- ★★★★★
«Hengte den på den gamle eika bak huset i oktober. Til desember byttet en dvergspett, en stor flaggspett og et par spettmeiser på å spise.»
– Bjørn L., Skien - ★★★★★
«Man ser at den er bygd av en som har sett på mange spetter. Det lille brettet under gjør hele forskjellen.»
– Tore S., Tønsberg - ★★★★★
«Barnebarna og jeg fører liste på kjøleskapet. Fire slags spetter siden november.»
– Ingrid W., Kongsberg