Annonsørinnhold
Fabrikken stengte etter førti år. Da tok Gunhild (68) med seg en pose garn hjem, og nå gir hun seks kvinner jobb igjen med skjerfene hun strikker for hånd.
Hun trodde livet var over den dagen maskinene ble slått av. Så fant hun en lapp fra moren i bunnen av garnposen.
Den siste arbeidsdagen på tekstilfabrikken i Valdres var en tirsdag i oktober. Klokken tre slo Gunhild Strand av maskinen hun hadde stått ved i førti år. Det ble helt stille. Hun hadde aldri hørt den stillheten før.
«Jeg gikk ut i regnet med en pappeske i armene og tenkte at nå er jeg ikke nyttig for noen lenger», forteller hun. «Jeg var 66 år, to år fra pensjon, og hadde ikke noe sted å gå til mandag morgen.»
Hjemme satte hun esken fra seg og gikk ut i stua. Der, øverst på hylla, sto posen hun ikke hadde turt å røre siden begravelsen.
«Mor hadde strikket til hun var 91. Jeg hadde ikke hjerte til å åpne posen hennes. Men den kvelden åpnet jeg den, fordi jeg ikke hadde noe annet å gjøre.»
Gunhild StrandKapittel én
Lappen i bunnen av posen
Gunhild lærte å strikke da hun var åtte, ved kjøkkenbordet på garden. Moren satt ved siden av henne i timevis og rettet på hver eneste maske. «Hun sa at et plagg skal holde lenger enn den som lager det», husker Gunhild.
I posen lå garn i tre farger, en halvferdig vott og et sammenbrettet stykke papir. Gunhild kjente igjen morens skråstilte håndskrift med en gang.
«Til Gunhild. Hvis du finner denne, har du sikkert mistet noe. Strikk noe som holder noen varm. Da blir du varm selv. Mor.»
«Jeg satt på gulvet og leste den femti ganger», sier Gunhild. «Hun visste liksom at jeg kom til å trenge det. Hun visste det før jeg selv gjorde.»
«Jeg strikket ikke for å tjene penger. Jeg strikket for å være noe for noen igjen.»
Kapittel to
Førti år på maskin ble til en ny maske
Det Gunhild ikke visste, var at førti år ved en industrimaskin hadde lært henne mer om strikk enn hun trodde. Hun forsto hvordan en tråd oppfører seg under spenning, hvorfor noen masker sklir og andre holder, og hvorfor de fleste skjerf enten blir tunge eller kalde.
I tre måneder satt hun hver kveld med pinner og prøvelapper og prøvde å løse det hun kaller «skjerfproblemet»: Hvordan lager man noe som er mykt mot huden og varmt, men fortsatt lett å ha på seg hele dagen?
Svaret ble en strikketeknikk hun selv har utviklet, og som hun har kalt «Mors maske».
«Jeg tok det jeg kunne fra maskinene og la det inn i hendene mine», forklarer hun. «Det ble noe verken fabrikken eller håndarbeidsbutikken hadde vist meg. Og det var helt mitt.»
Kapittel tre
Hun gråt på trappen
Det første ferdige skjerfet strikket hun til naboen, Berit, som hadde vært syk og frøs hele høsten. Berit tok det på seg og gikk rett ut på trappen og ble stående der i flere minutter.
«Hun sa: 'Gunhild, jeg har aldri hatt noe så mykt rundt halsen.' Og så begynte hun å gråte. Jeg trodde først det var fordi det var stygt», sier Gunhild og ler.
Det var det ikke. Berit viste det til alle hun møtte. Uken etter sto tre kvinner utenfor døren til Gunhild.
Kapittel fire
Over to hundre meldinger på én natt
Gunhild ville ikke ha noe oppstyr. Hun strikket til de som spurte, og var fornøyd med det.
Så besøkte barnebarnet henne i fjor høst. Hun er 22 og tok et bilde av bestemor med et nystrikket skjerf. Hun la det ut på nett «bare for moro skyld».
«Jeg våknet neste morgen til over to hundre meldinger. Jeg trodde noen hadde hacket telefonen min. Folk ville kjøpe skjerf av meg fra hele landet. Fra Tromsø, fra Kristiansand, fra Sandefjord.»
Gunhild StrandGunhild satt lenge og så på skjermen. Hun hadde ikke råd til å si nei, men hun hadde heller ikke hender nok til å si ja til alle.
Så gjorde hun noe som ingen i bygda hadde ventet.
Kapittel fem
Hun ringte kollegaene
Gunhild åpnet gamle telefonlister fra fabrikken og ringte. Hun ringte kvinner hun hadde stått ved siden av i tretti år, som også hadde mistet jobben, og som også satt hjemme og ventet på at noen skulle trenge dem.
I dag strikker seks kvinner fra den gamle fabrikken skjerf sammen med Gunhild. De møtes i en liten stue to dager i uka, og resten av tiden strikker de hjemme. Alle har lært «Mors maske».
«Fabrikken ble lagt ned. Men maskene er våre, og de kan ingen legge ned.»
Fri frakt · 30 dagers åpent kjøp
Kapittel seks
Hvorfor det tar tid
Nå venter kundene i uker på å få skjerfet sitt. Gunhild får daglig spørsmål om hvorfor hun ikke bare setter opp tempoet.
«Jeg vil heller at du venter tre uker på et skjerf du beholder i tjue år, enn at du får et i morgen som ryker i vaska», sier hun. «Og hver av oss som strikker, skal ha tid til å gjøre det ordentlig.»
⚠️ Lageret går fort
Hvert skjerf blir strikket for hånd, og det er begrenset hvor mange Gunhild og kvinnene rekker. Det er venteliste, og lageret er ofte tomt.
Er skjerfet i din favorittfarge på lager når du leser dette, er det lurt å bestille nå.
Kapittel sju
Til deg selv. Eller til noen du er glad i.
Det Gunhild hører oftest fra kundene, er ikke at skjerfene er pene. Det er at de blir gaver. Akkurat slik moren hennes ville ha villet.
«En dame kjøpte et til datteren som skulle begynne på universitetet. En annen til svigermor. En mann bestilte et til kona etter førti år sammen. Det er ikke bare skjerf. Det er noen som sier: Jeg tenker på deg, og jeg vil at du skal være varm.»
Skjerfene er laget for å brukes. På skogtur, på vei til jobb eller på kaffe med venninner. De skal tåle norsk vær og følge deg gjennom hele høsten og vinteren.
Mange velger et i en rolig farge til hverdags og et i en sterkere farge når de vil ha litt ekstra. Gunhild sier hun aldri har sett to kvinner velge det samme.
Til deg som tror det er for sent
Gunhild får mange meldinger fra kvinner som har mistet jobb, mann, helse eller retning, og som lurer på om de fortsatt kan begynne på nytt.
«Jeg er 68. For to år siden sto jeg i regnet med en pappeske og trodde jeg var ferdig. Nå har jeg seks kolleger igjen, et navn på en strikketeknikk og en mor som fortsatt snakker til meg gjennom pinnene. Det er aldri for sent å begynne på nytt. Ta tak i det du har i hendene, og begynn.»
Gunhild StrandDette sier kundene
✅ Randi S., 63 år, Lillehammer
★★★★★
«Jeg kjøpte det fordi jeg likte historien. Jeg bruker det hver eneste dag. Det er mykt, varmt og ser ut som noe man ikke finner i butikk.»
✅ Turid B., 58 år, Tønsberg
★★★★★
«Jeg fikk kortet fra Gunhild i pakken og ble helt rørt. Det er sånne ting som gjør at jeg handler hos små, norske håndverkere.»
✅ Ida M., 36 år, Ålesund
★★★★★
«Ventet i tre uker på det, og det var verdt hvert sekund. Jeg har allerede bestilt et til mamma.»
Fri frakt · 30 dagers åpent kjøp
🛡️ Gunhilds personlige løfte
Prøv skjerfet i 30 dager. Hvis du ikke er fornøyd, sender du det tilbake og får pengene tilbake. Ingen spørsmål.
«Jeg vil ikke at du skal ha noe du ikke bruker. Er du ikke fornøyd, skal du ikke betale for det.»
Gunhild sitter fortsatt i lenestolen hver kveld klokken seks, med te og pinner. Ved siden av henne ligger den gamle posen med garn etter moren, og lappen ligger innerst, der den alltid har vært. «Jeg bruker garnet lite av gangen», sier hun. «Så det varer lenge.»
Bestill Gunhilds skjerfSå lenge lageret rekker →Trygg betaling med Vipps, Klarna og kort
Annonsørinnhold. Opplevelser kan variere. Tilbudet gjelder så lenge lageret rekker.