Han bygde møbler i 40 år og trodde han var ferdig med verkstedet. Så fant Arne (64) noe i hagen en kald oktoberkveld, og nå bygger han hus til hele landets pinnsvin.
Den lille skapningen var så mager at han først trodde den var død. Så beveget den seg.
Arne Moen har brukt hendene hele livet. I førti år var han snekker i Skien. Han har bygd kjøkken, trapper, tak og noen ganger hele hus. Da han gikk av med pensjon, solgte han verktøyet til en yngre kollega og sa at nå skulle han hvile.
«Det varte i ti måneder», ler han. «Så begynte jeg å lage fuglekasser til naboene. Så en benk. Så et lekehus til barnebarnet. Man blir ikke kvitt snekkeren i seg.»
«Men jeg skal si deg, ingenting jeg har bygd i førti år har gjort mer for meg enn det jeg bygde i oktober for to år siden.»
Arne MoenSiste serie
Arne legger ned verkstedet ved nyttår. Dette er den siste serien pinnsvinhus han bygger, og det blir ingen ny produksjon etterpå.
Kapittel én
Noe i bladene
Det var en kald kveld i slutten av oktober. Arne sto ute med kaffe og skulle rake de siste bladene da han så noe bevege seg under hekken. Han trodde først det var en kongle. Så så han at det pustet.
«Det var utrolig lite. Jeg tok det forsiktig opp med hanskene på. Det var kaldt og lett som en kopp. Jeg ringte datteren min, som er veterinærassistent, og hun sa jeg skulle holde det varmt og ringe en viltpleier. Det gjorde jeg.»
«Jeg hadde ikke sett det før. Jeg hadde ikke tenkt på at de trenger et sted å sove.»
Kapittel to
Et sted å sove til våren
Pinnsvinet fikk hjelp og klarte seg. Men Arne klarte ikke å slutte å tenke på det. Hvor skulle det sove? Hvor skulle alle de andre ligge gjennom vinteren når bladhaugene ble fjernet og hekkene klippet?
«Jeg gikk inn i verkstedet samme kveld og begynte å tegne. Et lite hus. Lavt, tørt og skjermet. Med en bue som døråpning, så ingen større dyr kommer inn. Og et lite vindu, rett og slett fordi det så hyggelig ut.»
- Pinnsvin går i dvale utover høsten og sover gjennom vinteren, til det blir varmt igjen om våren.
- De trenger et tørt, skjermet sted å ligge, ofte i bladhauger, under hekker eller i skjulesteder i hagen.
- Gi aldri pinnsvin melk. De tåler ikke laktose, og det kan gjøre dem syke. Rent vann er bedre.
- Slukemidler og kjemikalier kan være farlige for pinnsvin. Bruk heller naturlige metoder i hagen.
Kapittel tre
Snekkerens samvittighet
Arnes far var også snekker, og hadde en setning han gjentok hver gang noen kom innom verkstedet: «Det du bygger, skal tåle både været og tiden.» Arne hørte den så ofte at han sluttet å tenke over den. Nå forstår han den.
«Jeg kunne lagd huset av billig finér og solgt det for halvparten. Det ville sett nesten likt ut. Men det ville ikke overlevd én vinter, og da hadde jeg lurt både kunden og pinnsvinet.»
Så han bruker solid tre, tykke vegger og et tak som tåler regn og snø. Han sliper hver kant, slik at ingen pigger kan sette seg fast. Og han tester hvert eneste hus på verkstedgulvet før det forlater huset. «Jeg slår på det og tråkker på det. Det skal ikke gi seg.»
Kapittel fire
Hvorfor pinnsvinene trenger hjelp
Arne begynte å lese om pinnsvin den vinteren, og han ble stille av det han fant. Pinnsvin trenger tørre, skjermede steder å sove. Men de fleste av oss har ryddige hager: Bladene raket bort, hekkene klippet, vedstablene flyttet.
«Vi gjør hagen fin, og så er det ikke noe sted igjen å gjemme seg. Jeg kjente meg selv igjen. Jeg hadde rydda hver eneste høst i førti år.»
Det Arne tenkte på da han tegnet huset
Kapittel fem
Huset under hekken
Da huset var ferdig, bar Arne det ut i hagen i måneskinn. Han satte det under hekken, fylte det med tørt løv og halm, og gikk inn igjen med kaffe og en følelse av at han hadde gjort noe viktig.
«Neste morgen var halmen flyttet. Jeg turte ikke å se etter. Men den kvelden satt jeg på trappa med en kopp kaffe, og så kom han ut. Han gikk rett forbi føttene mine og ut i hagen. Jeg tror jeg holdt pusten.»
«Jeg har bygd fine ting i hele livet. Men ingen av dem har gjort meg så glad som å se et lite pinnsvin gå ut døra jeg lagde.»
Arne MoenFri frakt · 30 dagers åpent kjøp · Trygg betaling med Vipps, Klarna og kort
Kapittel seks
Våren da han slapp ham ut
Det første pinnsvinet, det magre som Arne fant i bladhaugen, bodde hele vinteren hos en viltpleier i nærheten. Hun hadde fortalt Arne at det var altfor lite til å klare seg på egenhånd, og at det trengte tid og trygghet for å nå en god vekt.
«Jeg ringte henne hver uke og spurte hvordan det gikk. Til slutt sa hun: 'Arne, du er verre enn bestefaren min.'»
I april ringte hun og sa at det var klart. Arne kjørte dit med en eske og en tjukk genser. De satt i bilen sammen på vei hjem, og han turte nesten ikke å puste for å ikke skremme det. Hjemme i hagen la han esken forsiktig under hekken, åpnet lokket og trakk seg tilbake.
«Det tok lang tid. Så stakk han snuta ut. Så gikk han sakte ut i gresset, snuste i lufta og forsvant under hekken. Jeg satt der og grein som et barn. Kona kom ut med et teppe og satte seg ved siden av meg.»
Det var da Arne bestemte seg for at han aldri skulle slutte å bygge hus til dem.
Kapittel sju
Fra hage til hage
Naboen så huset og ba om ett til seg selv. Så kom naboens svoger. Så en kvinne fra Porsgrunn som hadde hørt om det. Arne snakket med sønnen sin, som la ut et bilde på nett. Neste uke hadde han så mange meldinger at han ikke fikk lest dem alle.
Kapittel åtte
Naboen som ringte klokka seks
Berit bor tre hus bortenfor og har aldri sagt mer til Arne enn «god morgen». Så ringte hun en morgen klokka seks, helt oppskjørtet. Hun hadde funnet et pinnsvin på terrassen, og hun visste ikke hva hun skulle gjøre.
Arne sto i morgenkåpe på terrassen hennes ti minutter senere med hansker og en eske. «Vi sto der og så på det, to voksne mennesker som ikke sa noe. Det var tåke, og pinnsvinet så ut som en liten steinblokk. Så sa Berit: 'Hva skal jeg gjøre?'»
Han fortalte henne det han hadde lært. Hun hjalp ham med å ringe viltpleieren. Og siden den morgenen har Berit og Arne en fast kaffeavtale hver lørdag. «Pinnsvinet ble frisk og kom seg ut igjen. Men vi to fikk en ny venn. Det er det beste jeg vet med dette. Det samler folk.»
I gaten hans har det nå blitt flere pinnsvinvennlige hager. Folk lar bladene ligge. Noen har laget hull i gjerdet. Noen har bedt om hus. «Jeg drømmer om en gate der alle har et lite pinnsvinhus under hekken», sier Arne. «Da er vi et steg nærmere å ta vare på dem.»
Kapittel ni
Hagen som ga noe tilbake
Arne sier han ser hagen helt annerledes nå. «Jeg lar bladene ligge. Jeg bruker ikke gift. Jeg har laget et lite hull i gjerdet. Det er nesten som om jeg har fått flere naboer.»
Hvorfor dette er den siste serien
Verkstedet er leid hos en tidligere kollega som nå selger eiendommen, og sagbruket der jeg kjøper tømmeret legges ned. Det er det siste gode treverket jeg har fått tak i.
Dette er siste serie. Jeg har ikke tenkt å starte opp et nytt verksted. Når husene er borte, er de borte.
- La en bladhaug ligge i et hjørne av hagen gjennom vinteren.
- Lag et lite hull i gjerdet, så pinnsvin kan komme seg mellom hagene.
- Sett ut rent vann, aldri melk.
- Plasser huset skjermet, under en hekk eller et tett buskas, og vendt bort fra vær og vind.
Til deg som tror du er ferdig
Arne får mange meldinger fra folk som har gått av med pensjon, mistet en jobb eller bare lurer på hva de skal bruke dagene til. Han svarer alltid det samme.
«Jeg trodde jeg var ferdig da jeg solgte verktøyet. Men hender som kan lage ting, kan også hjelpe. Begynn med noe lite. Begynn med det du ser i hagen din i kveld.»
Arne MoenSpørsmål Arne får oftest
Dette sier kundene
✅ Randi S., 63 år, Lillehammer
★★★★★
«Vi satte det under hekken i oktober. Etter to uker var det tydelig at noen hadde flyttet inn. Barnebarna er helt oppslukt og vil se hver kveld.»
✅ Turid B., 58 år, Tønsberg
★★★★★
«Kjøpte det til min far som elsker hagen sin. Han ringte og var så glad. Huset er så pent laget, og det passer fint i hagen.»
✅ Ida M., 36 år, Ålesund
★★★★★
«Fin kvalitet og solid. Man kjenner at det er laget av noen som kan faget sitt. Gleder meg til å se hvem som flytter inn.»
Fri frakt · 30 dagers åpent kjøp · Trygg betaling med Vipps, Klarna og kort
Arnes personlige løfte
Prøv huset i 30 dager. Hvis du ikke er fornøyd, sender du det tilbake og får pengene tilbake. Ingen spørsmål.
«Jeg vil at huset skal stå i hagen din og gjøre nytte. Er det ikke riktig for deg, skal du ikke betale for det.»
Arne har tenkt på hvorfor dette betyr så mye for ham. «Jeg bygde ting for andre i førti år, og det var godt arbeid. Men jeg gikk aldri hjem og tenkte på dem. Nå tenker jeg på hvert eneste hus jeg sender. At det står under en hekk et sted, og at noen kommer til å bruke det.»
Han ber deg ikke tenke på hele naturen. Bare på det som er rett utenfor døra di. «Jeg sier alltid: Du kan ikke redde alle. Men du kan lage ett trygt sted.»
Kapittel ti
Siste lass med tømmer
Det var Sverre på sagbruket som ringte. De hadde fått beskjed fra eieren: Driften skulle legges ned. Arne hadde kjøpt tømmer der i tjue år, og nå hadde de et siste lass med tørt og fint virke.
«Jeg kjørte dit samme ettermiddag og sto og klappet på stablene. Det luktet som da jeg var gutt. Sverre sa: 'Ta det du trenger, Arne.' Jeg tok alt.»
Samtidig kom beskjeden om verkstedet. Kollegen som eier det, skal selge huset og flytte sørover, og Arne må ut ved nyttår. «Jeg satt i bilen med tømmeret på tilhengeren og tenkte at det er slutt, og at jeg ikke vil starte på nytt et annet sted. Jeg er 64. Jeg vil sitte på trappa.»
«Så jeg bestemte meg for å bygge de siste husene så godt jeg kan. Med det siste tømmeret fra det siste lasset. Det er ikke dårlig å få avslutte slik.»
Arne MoenSiden har Arne stått i verkstedet hver eneste dag. Han bygger så mange hus som tømmeret rekker, ikke ett mer.
Det som gjør mest inntrykk på Arne, er det hans eget barnebarn sa. Mikkel, åtte år, var på besøk en kveld og fikk lov å sitte med bestefar på trappa. Han satt helt stille i en hel time. Så hvisket han: «Bestefar, kan vi kalle dem naboene våre?»
«Jeg har tenkt på det ordet siden», sier Arne. «Naboer. For det er det de er. Vi deler hage. Jeg bruker dagen, de bruker natta.»
Han sier også at kona Reidun fant ut noe: At mannen hennes var blitt roligere. «Jeg sitter jo ikke og går rundt og leter etter noe å gjøre lenger. Jeg har noe å glede meg til hver kveld.»
Det er én ting Arne ber deg tenke over: Dette er siste gang. Verkstedet selges, sagbruket legges ned, og når den siste serien er solgt, bygger han ikke flere pinnsvinhus. Det blir ingen ny produksjon og ingen etterbestilling. Vil du ha ett på plass før frosten, må du bestille nå.
Arne sitter fortsatt på trappa i skumringen med kaffekoppen sin. «Jeg tenker på det lille pinnsvinet som lå i bladene den oktoberkvelden. Hvis jeg ikke hadde sett ham, hadde jeg aldri bygd det første huset.»
Sikre deg et av de sisteSiste serie. Ingen ny produksjon→Fri frakt · 30 dagers åpent kjøp · Trygg betaling med Vipps, Klarna og kort
Annonsørinnhold. Opplevelser kan variere. Om og når pinnsvin tar i bruk huset, avhenger av hagen og stedet. Dette er siste serie, og tilbudet gjelder så lenge lageret rekker.
- När du gör ett urval uppdateras sidan.
- Öppnas i ett nytt fönster.