Gå vidare till innehåll
Margits håndstemte regntromme – norsk versjon

Margits håndstemte regntromme

UTGAVE NR. 12 — VÅR 2026
Håndverk
Et kvartalsblad om ting laget i sitt eget tempo
ANNONSE

«Regntrommen er det eneste jeg ikke fullfører selv — det er himmelen som gjør det.» Hvorfor Margit selger sine siste håndstemte regntrommer før hendene stopper henne.

Margit Haugen i sitt trebygde verksted ved Otra, Valle i Setesdal, med en håndstemt turkis regntromme

Margit Haugen i det lille verkstedet ved Otra, der hun har stemt regntrommer de siste ti årene.

Tre mil sør for Valle, der Otra svinger vestover, ligger det en liten stålsmie festet til siden av en trehytte. Margit Haugen er 64 år. Hun har vært metallkunstner i den smia siden 1991 — porter, værhaner, kobberfuglebad, små utendørsskulpturer. De siste ti årene bare regntrommer.

Hun spiller ikke på dem selv. Hun stemmer dem, setter dem ute, og venter på at himmelen skal gjøre resten.

Det er ett siste parti igjen i verkstedet. Etter det slutter hun.

Skulpturen hun glemte å ta inn

I august 2015 jobbet Margit med et bestillingsoppdrag — en flat stålskive med fem utskårne tunger, bestilt som en vindfanger til en kundes hageport. Den fanget ikke vinden slik hun ønsket. Hun satte den på en trestubbe bak smia for å tenke over saken, og glemte den i to måneder.

I oktober, midt i en kraftig høststorm, sto hun ved ambolten da hun hørte en lyd hun ikke kjente igjen, fra hagen. Hun gikk ut av smia.

Den glemte skiven sang. Hver regndråpe som traff en utskåret tunge, ga en klar, tonefast tone. Fem toner, alle rene. Regnet spilte på skulpturen.

Den værbitte trestubben i Margits bakhage i Valle der hennes første regntrommeskulptur ble glemt i 2015

Trestubben i Margits bakhage — stedet der hun først hørte regnet spille på stål.

«Jeg hadde laget ting som sto i hager i tjuefem år. Ingen av dem hadde noensinne laget en lyd. Den jeg glemte på trestubben, laget musikk. Jeg gikk rett tilbake til smia den ettermiddagen og begynte å skjære ut den neste.»

Innen november hadde hun ferdigstilt sin første ordentlige regntromme — ni tunger, pentaton skala, plassert på samme trestubbe der den fortsatt står. Innen 2017 laget smia ingenting annet.

Slik høres det ut når regnet spiller på den

På trestubben — trykk for å høre regnet spille på den.

På hagebordet — trykk for å lytte.

En regntromme høres ikke ut som det de fleste forventer. Det er ikke et vindspill. Hver dråpe er én ren tone. Pentaton, som betyr at ingen tone kan bli feil. En dråpe på F-tungen er F. En dråpe på C-tungen er C.

I lett regn, tre-fire toner i minuttet, med lange stillheter mellom. I jevnt regn, femten til tjue, aldri oppå hverandre. I kraftig regnvær setter uværet rytmen, og trommen spiller tonene.

«Et piano spilles av et menneske. En regntromme spilles av været. Jeg har aldri møtt en musiker så tålmodig som høstregnet over Setesdal.»

Margits egen tromme har stått på samme trestubbe i ti år. Den har ikke vært inne én eneste gang. Når skyene trekker inn, setter hun seg ved kjøkkenvinduet med en kopp te, og venter.

Margit ved kjøkkenvinduet i sin hytte i Valle med en kopp te, mens hun ser på at regnet spiller på trommen hennes på trestubben utenfor

«Når skyene trekker inn, setter hun seg ved kjøkkenvinduet med en kopp te, og venter.»

Trekassen på hyllen over benken

Margit oppbevarer brevene i en trekasse på hyllen over stemmebenken. Det er noen hundre av dem — kort, lapper, korte sider revet ut av notatbøker, av og til et polaroidbilde. De fleste er korte. Hun hentet ned kassen da jeg spurte om å få se dem.

«Jeg går ikke gjennom dem så ofte,» sa hun. «Men innimellom, når jeg står fast på en tunge jeg ikke får filt riktig, åpner jeg den.»

Hun trakk fram tre av dem.

Trekassen på hyllen ved Margits stemmebenk, med hundrevis av brev og postkort fra eiere av regntrommer

Noen hundre brev i en trekasse på hyllen over stemmebenken.

Det første var fra en kvinne ved navn Randi i Lillehammer, som hadde satt trommen sin på en trestubbe i hjørnet av bakhagen sist mars. To uker senere kom det første vårregnet. Randi hadde tekstet barnebarnet sitt fra kjøkkenvinduet — og sendte deretter Margit et skjermbilde av meldingen, tapet inn i et kort. Meldingen lød: «Hagen spiller musikk.»

«Det kortet holder jeg øverst i bunken,» sa Margit.

Det andre var fra en mann ved navn Morten på Grünerløkka i Oslo, førtisju år gammel. Han hadde trommen sin på balkongen i tredje etasje, i en gammel bygård uten heis. Han skrev om den første kraftige regnbygen som fanget den — sent på kvelden, en centimeter regn på tjue minutter. Han hadde åpnet balkongdøren og stått barbeint i døråpningen gjennom hele uværet.

«Han skrev at det hørtes ut som om bygningen ble stemt ovenfra. Jeg har aldri vært på Grünerløkka. Jeg ser for meg bygningen hans hver gang det regner.»

Det tredje var et sammenbrettet kort fra en kvinne ved navn Åse, på en glassveranda i Grimstad. Åse hadde satt trommen sin på den brede armen til en gyngestol og hadde aldri flyttet den. Kortet hadde én setning på seg, skrevet med blå kulepenn:

«Det er det eneste i hagen min som blir bedre når himmelen blir mørk.»

Margit la de tre kortene tilbake i kassen og skjøv kassen tilbake på hyllen.

«Det siste tenker jeg på når jeg stemmer,» sa hun. «Du kan bygge noe i tretti år uten at noen sier det tilbake til deg så rent.»

Dette får du i hver eneste tromme

Regndråper som treffer de pentatone ståltungene på en håndstemt regntromme

En enkelt regndråpe gir én enkelt tone. Pentaton stemming betyr at ingen tone kan bli feil.

Fem detaljer skiller Margits trommer fra de fabrikkstansede modellene på Amazon.

1. Det pentatone løftet

Ni toner, alle i pentaton skala. Hver dråpe en ren tone som harmonerer med alle de andre. Det finnes ingen feil tone. En regntromme uten dette er bare stål med regn på.

2. 432Hz-kalibreringen

Margit stemmer hver tromme til A=432Hz i stedet for A=440Hz. Åtte svingninger lavere — frekvensen munker og tibetanske klangskål-lagere har brukt i århundrer. Den ligger lettere i luften utendørs.

3. Det værherdede stålet

Pulverlakkert karbonstål, behandlet mot rust og UV-skader. Bygget for å stå ute året rundt. Margits egen har levd på samme trestubbe i ti år.

4. Forankringen i Otra

Hver tromme får en siste stemmesjekk mot en liten grå elvestein Margit har i forkleslommen. Hun plukket den opp på en tur langs Otra i 2021. Den klinger på en kvarttone mellom F og F-diesis.

5. Den sammenbrettede lappen

Hver tromme sendes med en håndskrevet lapp fra Margit, stukket inn i klutposen. Én setning hun valgte til akkurat den trommen, den dagen.

Hvorfor dette er det siste partiet

Innen våren 2025 hadde Margits hender begynt å fortelle henne ting hun hadde ignorert. Finarbeidet — filingen av tungene med millimeterpresisjon — var ikke lenger stø. Enkelte morgener klarte hun det fortsatt. De fleste morgener klarte hun det ikke.

«Du kan lære en hånd å smi en port. Du kan ikke lære en hånd å stemme en. Min er ferdig med finarbeidet.»

Margits værbitte hender på arbeidsbenken, med elvesteinen fra Otra hun bruker til siste finstemming

Margits siste stemmesjekk — den lille grå elvesteinen fra Otra hun har hatt i forkleslommen siden 2021.

Hun har håndstemt dette siste partiet selv — hver eneste tromme i den siste produksjonen, med egen hånd. Etter disse legger hun stemmehammeren fra seg.

En håndstemt regntromme fra en instrumentmaker koster fra rundt 4 000 kroner og oppover. Margit selger den siste omgangen til kostpris. Hun har avvist to samlere fra Oslo og en grossistkjøper fra Bergen.

«Jeg trenger ikke pengene. Jeg trenger at de blir spilt av været. En tromme som står på en samlers hylle, er en lukket dør.»

Mens det siste partiet varer:

Sjekk tilgjengelighet

De siste håndstemte regntrommene fra Margits smie — så lenge de rekker

Hva de skrev til Margit etter sitt første uvær

★★★★★

«Jeg satte den på en stubbe i bakhagen dagen den kom. Tre dager senere hadde vi et ordentlig regnskyll her i Hamar. Hver tone var ekte musikk. Jeg satt ved kjøkkenvinduet med mannen min i førti minutter, og vi sa ingenting.»

Silje O., Hamar

★★★★★

«Vi får mye regn i Bergen. Trommen står på rekkverket på baksiden av terrassen året rundt. De grå ettermiddagene pleide å være den verste delen av året. Nå er de min favoritt.»

Kristin R., Bergen

★★★★★

«Jeg sendte en til moren min i Valdres. Hun satte den på verandaen foran og fortalte meg at hun nå venter på regnet slik man venter på en venn som alltid er sen, men alltid verdt ventingen.»

Hanne H., Tromsø

Tre ærlige spørsmål før du bestiller

Hvor skal jeg egentlig plassere den — og ruster den ikke?

Ute, hvor som helst regnet når fram. En trestubbe, en hagebenk, et verandarekkverk, et balkongrekkverk. Trommen er laget av pulverlakkert karbonstål, bygget for å stå utendørs året rundt. Margits egen har levd på samme stubbe i ti år. De fleste kunder tar den aldri inn.

Hva om jeg nesten aldri får regn?

En vannkanne som helles sakte seksti centimeter over trommen, gir en anselig dusj — samme triks Margit bruker for å teste trommene sine. En hageslange holdt like over overflaten fungerer også.

Hva om jeg ikke blir begeistret når den kommer?

30 dager returrett med full refusjon, ingen spørsmål stilt. En rask e-post til kundeservice ordner saken.

Det siste partiet ligger på hennes arbeidsbenk akkurat nå.

Sjekk tilgjengelighet

Håndstemt av Margit i Valle — forseglet i en klutpose med hennes håndskrevne lapp